0
0
BÆREKRAFT + TEKNOLOGI = ?
Verden utvikler seg, teknologien utvikler seg, men kan vi kombinere teknologiskutvikling med FN´s bærekrafts mål? Bærekraft som begrep ble lansert i Brundtlandkommisjonens rapport “Vår felles framtid” i 1987.
En befolkning som blir eldre, flere kroniske syke og økende mangel på arbeidsstyrke av blantannet helsepersonell, vil medføre endringsprosesser i helsesektoren i Norge. Målet for FNsbærekraftsmål skal være innfridd i 2030 og tiden «renner» fra oss. Det å nå disse målenekrever god kompetanse, godt samarbeid, bærekraft og innovasjon. Helsenorge står entenforan kollaps eller bærekraftig utvikling og de rette valgene innenfor utvikling ogimplementering av helseteknologi vil være avgjørende om man lykkes eller ikke. Tør mantenke nytt eller går man for det gamle og kjente. Gro Harlem Brundtland snakket påamerikansk TV i 1978 hvor hun snakket om rapporten og vår felles fremtid.
Dette endret enhel verdens holdning rundt miljø og klima. Fokuset rundt miljø og klima har siden den gangøkt betraktelig. Kunnstig intelligens har utviklet seg i høyt tempo de siste tiår og de flestemennesker går med en AI(Artificial Intellegence) i lommen, nemlig mobiltelefonen. Det er etverktøy med stemmegjenkjenning, oversetting av ulike språk, annsiktsgjennkjenning og myemer. Den «lytter», samler data og finner ved hjelp av avansert digitalisering det bedriftenemener vi er ute etter. Vi kan nå hverandre via samtaler eller tekst, vi kan også se hverandreom vi ønsker det. Avstanden blir mindre og vi kan få raskere hjelp dersom vi trenger dette. Iløpet av tiden med Covid-19 har det også hjulpet flere i forbindelse med skole, jobb ogensomhet. Vi blir litt mindre ensomme når vi kan se hverandre og avstanden blir ikke likestor. I helsesektoren blir også digitale arbeidsverktøy mer og mer implementert i hverdagen og det brukes allerede apper hvor man kan bestille time, resept, snakke med legen over videochat og pasientjournaler er lett tilgjengelige, Journalene er også sikre slik at ingen andre kan få tak i de. Allikevel vil sikkerheten rundt digitalisering alltid være en reell trussel. Det erderfor viktig at sikkerhetsaspektet rundt digitalisering er et viktig fokus. Det samme gjelderpersonvern og personsikkerhet. Pasientene skal være sikre på at sensitivt informasjon ikkekommer på avveie. Verden forandrer seg stadig og det er viktig å følge med i tiden, eller kandet være at vi «gaper» over for mye? Vil menneskene klare å følge med på utviklingen, vil vi handle etisk forsvarlig og vil vi tenke bærekraftig eller kun økonomisk?
FN´s bærekraftsmål er delt inn i 17 mål der mål nummer tre handler om helse oghelseutfordringer. Når det er snakk om helse og helseutfordringer kan det dreie seg om å ta«knekken» på Covid-19 viruset, få en kur mot kreft, mot HIV og andre helserelaterteutfordringer vi står ovenfor. Det kan også dreie seg om psykiske utfordringer,funksjonshemming og utfordringer som rusproblematikk og alt dette medfører av somatisk ogpsykisk helse. Så hvordan kan vi løse disse utfordringene? I en perfekt verden har vi nokhelsearbeidere til å dekke behovene til alle mennesker med helseutfordringer.Realiteten ernoe annet. Om det handler om ugunstige arbeidstider, dårlig lønn eller noe helt annet ervanskelig å vite, men per dags dato har vi ikke nok helsepersonell. Mulig til «daglig» drift,men ikke i krisesituasjoner. Dette har kommet godt synlig i løpet av tiden med Covid-19. PåFHI sine sider kan man få en oversikt over hvor mange pasienter som er smittet, harsymptomer, er innlagt og hvor mange som er døde. Dette oppdateres daglig og vi kan få enoversikt over utvikling og status. Dette er et verktøy som hjelper oss til å få en oversikt overdagens behov, fremtidig behov og hvilke tiltak som bør iverksettes. Dette er et godthjelpemiddel for å klare å skaffe arbeidskraften helsevesenet trenger, men da er det ogsåviktig at vi tar profesjonelle og fornuftige valg. Om ikke er slik registrering bortkastet ogbærekraften lite hensiktsmessig. Men hva er egentlig bærekraftig helse og hvordan kan viklare å nå FNs bærekraftsmål som har deadline i 2030?
Etter 2020 og coronaepedimien har helsenorge fått oppleve hvordan det er å stå i vanskeligesituasjoner. De har fått oppleve å kjenne etter om de har hatt nok utstyr, nok personell på jobb om utstyret de har fungerer til sitt formål. De har også fått kjenne på konsekvensene foroverbelastning av personell og hva dette innebærer. Vi har alle fått kjenne på alt de har måttegi opp av «goder». Det være seg muligheten for å kunne besøke familie, venner, samles foren kopp kaffe eller bare gå i butikken for å handle uten å være redd for smitte. I tillegg til åmiste goder har mange opplevd å miste sine kjære i sykdom. Noe på bakgrunn av at man harvisst lite om sykdomsbildet i starten, noe på grunn av for liten kapasitet og noe på grunn avfor lite utstyr tilgjengelig
Menon har på oppdrag fra Norsk sykepleierforbund(NSF) gjennomført en analyse av dennorske helse- og omsorgssektorens evne til å håndtere samfunnets rask økende etterspørseletter helsetjenester (nsf.no). I rapporten kommer det frem at behovet for helsetjenester vokserstadig i fra kapasiteten i helsevesenet. Med dette menes atVi mennesker blir fler og fler og eldre og eldre for hvert år. Sykdomsbildet lener seg mer ogmer mot kroniske sykdommer og frem mot 2060 forventes en fordobling av behovet forbemanning. Det er ikke urealistisk at helsevesenet vil kunne legge beslag på store deler avarbeidsstyrken i fremtiden. Muligheten for at gapet mellom behovet for helsetjenester ogfaktiske tjenester tilgjengelig vil bli større i årene som kommer.Grafen under viser denne utviklingen målt i årsverk for ulik demografisk og epidemiologiskutvikling.I følge denne grafen øker befolkningsveksten og færre får helseforbedringer. Så hva kan detteskyldes? Man ser at sysselsatte ligger på ca 300 000, mens forventet behov ligger på ca 600 000. Det vil si et «underskudd» på 300 000 sysselsatte.
I forhold til dagens samfunn hvorhar alle lett tilgang til internett vil det pasientene ha større forventninger til helsetjenester. Deforventer å bli sett anerkjent og hørt. Digitalisering av ulike behandlingstyper, hvilke av desom har fått gode tilbakemeldinger av andre pasienter, hvilke leger og sykehus som er debeste vil mest sannsynlig øke kunnskapen til pasientene og de vil få ennå høyereforventninger til sine behandlere. Siden det er fritt sykehus valg i Norge er det enklere å søkeseg til helsetjenester som får positiv Feedback. I følge helsenorge er målbilde er klart og det.
Average Rating